Møt dronningen av kiosklitteratur

Margit Sandemo som vandreutstilling mai-juni 2017

I 2015 åpnet vandreutstillingen om Margit Sandemo, og endelig har den vandret til oss på Gjøvik. Utstillingen blir stående fra nå og ut juni måned. Sammen med utstillingen har vi satt frem andre bøker vi har av Sandemo, inkludert hele serien om Isfolket. Kom og nyt!

Utstillingen forteller historien om en av våre mest folkekjære og bestselgende forfattere i moderne tid. Nord-Aurdal folkebibliotek med tidsskriftet Syn og Segn og Valdresmusea har ansvaret for utstillinga. De ønsker å ta kiosk-litteraturen mer på alvor, ønsker å rette oppmerksomheten mot en forfatter som har betydd mye for mange lesere, som har bidratt til stor leseglede hos mange som ellers ikke ville interessert seg for litteratur.

Som åtteåring leste jeg Shakespeare fra perm til perm. Mor og far var så stolte. Det spørs om de hadde vært så stolte om de visste hva som drev meg: Bøkene var fulle av drap, blod og herlig gru. 

I 1964 debuterte Margit Sandemo i Norsk Ukeblad med romanen De tre frierne. I 1982 ga hun ut første bind av Sagaen om Isfolket – en bokserie med til sammen 47 bøker. Siden da har Margit Sandemo vært en av de mest kjente, leste og omtalte forfatterne i Norge. Med over 35 000 000 solgte bøker – fordelte på rundt 200 titler – står Sandemo i dag godt plassert blant de største forfatterne i Norge, og hun er en av de største kommersielle forfattersuksessene: Ingen annen norsk forfatter kan vise til liknende opplagstall.

Det er Sagaen om Isfolket som for alvor plasserte Margit Sandemo i norsk litteraturhistorie. Bøkene var svært populære da de kom ut første gang i 1982. I tillegg til Sagaen om Isfolket har hun skrevet suksessrike romanserier som HeksemesterenSagnet om lysets rikeDe svarte ridderne og Trollruner

Snåsamannen har sagt at jeg blir hundre og to år. Det satser jeg på. Men jeg er ikke redd for å dø. Jeg har gjort det mange ganger før. 

Sandemo har en stor fanskare over hele verden – lesere som lar seg fascinere og begeistre av de sandemoske fortellingene. Her er fortellinger om underjordiske, om paranormale krefter, om maktovergrep fra kirken, om kampen mellom det gode og det onde, om ensomhet, om å være hatet av omverdenen – og om den store og mørke kjærligheten. Universelle tema innpakket i fiktive, historiske rammer, men samtidig relevante og aktuelle for mennesker i vår tid. 

Margit Sandemo har vært en viktig døråpninger inn i en litterær verden for hundretusenvis av nye lesere – mennesker som kanskje aldri tidligere har brydd seg om litteratur i det hele tatt. I Sandemo-verdenen har de derimot funnet mening og stor leseglede. Lidenskapelig leseglede. Litteratur-Norge har dermed mye å takke Sandemo for. 

Jeg trenger bare et glimt. En strofe, et bilde. Eller at jeg ser noe vakkert i naturen. Det gir en gnist til en hel rekke med episoder og fortellinger. Personer trer ut av ingenting. De sier navnene sine. De blir fullt levende for meg, jeg ser alt som i en film. Det hender når jeg skriver, at alt blir snudd om. At det kommer personer inn som jeg ikke ventet skumme komme. Eller at en jeg trodde var slem, viser seg å være en helt. Og alt jeg kan gjøre, er å henge med.

  

Velkommen til oss i mai og juni!

 

Nord-Aurdal folkebibliotek ved kultursjef Renate Remme Øverseth sammen med redaktør i tidsskriftet Syn og Segn Knut Aastad Bråten og direktør ved Valdresmusea Ole Aastad Bråten er prosjektgruppe og har det faglige og økonomiske ansvaret for arbeidet. De som er med å gjøre prosjektet mulig er disse økonomiske samarbeidspartnerne: Bergesenstiftelsen, Oppland fylkesbibliotek, Fritt Ord og Valdres Natur- og Kulturpark.

_
_
_